Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka

Nynorskordboka 2 oppslagsord

snerpe 3

snerpa

verb

Opphav

norrønt snerpa ‘kvesse, skjerpe’; av snerpe (2

Tyding og bruk

  1. dra i hop i rukker;
    Døme
    • snerpe saman munnen
  2. lage ei tynn skorpe
    Døme
    • det snerpte på vatnetdet la seg ei ishinne på vatnet

Faste uttrykk

  • snerpe seg saman
    dra seg i hop

snerpe 1

substantiv hokjønn

Opphav

truleg av snarp (2

Tyding og bruk

  1. stiv (lang) brodd øvst på agnene hos planter i grasfamilien
    Døme
    • bygg har lange snerper
  2. snerpete kvinne